Forskning viser at det beste for en alvorlig skadd pasient er å komme raskest mulig fra skadested til det sykehuset som kan utføre den endelige behandlingen av den alvorlige skaden. En traumepasient er svært alvorlig og hardt skadd og trenger avansert medisinsk behandling, ofte med innsats fra mange spesialiteter og tverrfaglige team (se faktaboks). I Nord-Norge er det om lag 130 traumepasienter hvert år.

Hva er en alvorlig skadd pasient?

Med alvorlig skadd pasient menes en person som har pådratt seg åpenbart alvorlige skader og/eller er sirkulatorisk/respiratorisk ustabil og/eller har vært utsatt for høyenergetisk traume (fall fra stor høyde, kollisjon/utforkjøring i stor fart etc.).

Med åpenbart alvorlig skade menes store blødninger eller knusninger, dislokerte bekkenbrudd eller brudd i lange rørknokler, ustabil brystkasse, stikk- og skuddskader over albue og kne samt store brannskader.

- Det har vært en nødvendig og lang vei for å komme fram til det gode styrevedtaket vi har fattet i dag. Det aller viktigste er nå at alvorlig skadde pasienter i Nord-Norge får en forbedret kvalitet på behandlingen og at den kirurgiske akuttberedskap ved lokalsykehusene som i dag har det er sikret, sier styreleder i Helse Nord, Bjørn Kaldhol.

- Seier

- Dette er en seier for befolkningen i Nord-Norge, som nå får en forbedret traumebehandling. Kompetansen som skal være tilstede ved sykehus som har kirurgisk akuttberedskap er svært god og betyr en forbedring i kompetansen til traumeteamene. Dette gir trygghet for befolkningen og fagmiljøet i Nord-Norge, uttaler arbeidstakernes representanter i styret, Kari B. Sandnes, Ann Mari Jenssen, Fredrik Sund og Sissel Alterskjær.

Direkte fra skadested

Styret i Helse Nord har i dag vedtatt at Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø, som regionalt traumesenter, og Nordlandssykehuset Bodø, som traumesykehus nivå 2, skal ha oppdatert og spisset kunnskap til å utføre den avanserte traumebehandlingen som kreves. Alvorlig skadde pasienter skal som hovedregel fraktes direkte fra skadested til Tromsø eller Bodø. Dette er i stor grad det som faktisk skjer i dag også. Nordlandssykehuset Bodø skal ikke sluttbehandle pasienter som krever nevrokirurgisk behandling (disse pasientene skal til Tromsø) og UNN Tromsø skal ikke sluttbehandle pasienter som trenger behandling ved sykehus som har landsfunksjoner (f.eks. skal alvorlig brannskadde til Helse Bergen Haukeland universitetssjukehus).

Økt kompetanse i alle traumeteam

Når transport direkte fra skadested til Tromsø eller Bodø ikke er mulig, skal alle sykehus i Helse Nord som har kirurgisk akuttberedskap kunne stabilisere og utføre livreddende behandling på alvorlig skadde pasienter. Kompetansen til traumeteamene i alle sykehus i Helse Nord vil bli bedre etter dagens styrevedtak. Hvert traumeteam skal oppfylle helt definerte kompetansekrav, se vedlegg i styresaken, som du finner her:  Styremøte i Helse Nord 14.12.2010

Hverdagstraumatologien, dvs. den altoverveiende delen av skadebehandling i sykehusene, skal fortsatt utføres i lokalsykehusene. Dette er for eksempel brudd- og kuttskader. Med de krav som stilles og den kompetanseheving som skal skje vil lokalsykehusene bli bedre rustet til å håndtere sine oppgaver.

Kontakt for mer informasjon

Kommunikasjonsdirektør Kristian I. Fanghol, 950 76 075.

Hele styrevedtaket

Styret i Helse Nord vedtok følgende:

  1. Styret i Helse Nord RHF viser til regionalt traumeutvalgs rapport, høringsuttalelsene og saksutredningen. Styret i Helse Nord RHF har som hovedpremiss for sitt arbeid at alvorlig og/eller hardt skadde pasienter så vidt mulig skal sendes direkte og raskest mulig fra skadested til det sykehus som skal utføre endelig behandling.
     
  2. Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø er regionalt traumesenter nivå 3 og skal ha kompetanse til endelig behandling av alle traumepasienter (unntak for ev. pasienter som trenger behandling ved sykehus med landsfunksjoner).
     
  3. Nordlandssykehuset Bodø er traumesykehus nivå 2, og skal kunne sluttbehandle traumepasienter som ikke trenger behandling ved regionalt traumesenter nivå 3.
     
  4. Styret i Helse Nord RHF legger til grunn at alle sykehus som i dag har kirurgisk akuttberedskap skal fortsette å ha det. Styret i Helse Nord RHF slutter seg til regionalt traumeutvalgs konklusjon om at alle sykehus som har kirurgisk akuttberedskap skal ha kapasitet og kompetanse til å motta og kunne utføre stabiliserende/livreddende behandling, når pasienten ikke kan transporteres direkte til sykehusene som skal utføre endelig behandling. Sykehus med kirurgisk akuttberedskap skal ha kompetanse slik den framkommer av listen med krav til prosedyrer som var vedlagt saksfremlegget. Adm. direktør bes om å oppdatere denne listen ved behov.
     
  5. Regionalt traumesystem etableres i tråd med anbefalingene i Nasjonal Traumerapport. Kompetanse må bygges opp på alle ledd i traumesystemet. Tiltak som å etablere traumekomiteer/utvalg og å implementere de anbefalte kommunikasjonsprotokollene og destinasjonskriteriene gjennomføres så snart som mulig i hvert helseforetak.
     
  6. Kompetanseheving som krever tilførsel av ressurser gjennomføres etter en opptrappingsplan i hvert helseforetak, slik at traumesystemets krav til nivåene i systemet innføres innen 1. januar 2012.
     
  7. Styret i Helse Nord RHF vil understreke kravet til en sterk faglig ledelse som sikrer at medarbeiderne har nødvendig kompetanse og at alt personell, også vikarer, har nødvendig kunnskap om traumesystemet.
     
  8. Styret ber adm. direktør i Helse Nord RHF om å sikre at det blir gjennomført en revisjon av system og praksis ett års tid etter at alt er på plass.
     
  9. Ansettelse av regional traumekoordinator ved Universitetssykehuset Nord-Norge Tromsø gjøres snarest. Regional traumekoordinator skal legge til rette for å innføre regionalt traumesystem i Helse Nord, drive kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid innenfor traumesystemet og bidra til traumatologisk forskning i regionen.
     
  10. Utredning av konsekvenser av regionalt traumesystem for kommunehelsetjenesten, samt konsekvenser for kapasitet og kompetanse i de prehospitale tjenestene og AMK-funksjonene, iverksettes og sluttføres innen sommeren 2011.
     
  11. En eventuell økning av kapasiteten i luftambulansetjenesten vurderes i forbindelse med evaluering av ambulansetjenesten etter at nasjonale kvalitetskrav for tjenesten er innført i 2012. Styret vil spesielt peke på behovet for å styrke luftambulansetjenesten mellom Bodø og Tromsø. Styret viser i den forbindelse til utredningen fra Luftambulansetjenesten ANS som adm. direktør redegjorde for under behandling av saken.