I første omgang styrkes bemanningen lokalt samtidig som flere velges ut til å føde ved større enheter. Slik oppfylles kvalitetskravene. Helse Nord RHF ser ikke bort fra råd fra fagfolk og krav fra helsemyndighetene slik avdelingsoverlege Pål Øian og avdelingsleder Ingard Nilsen ved Kvinneklinikken på UNN HF hevder i torsdagens iTromsø.

Balansere ulike hensyn
Helse Nord RHF har i 10 år arbeidet med strukturen på ulike tjenesteområder. Vi har beveget oss fra at sentralisering bl.a. av kirurgiske akuttberedskap og fødselsomsorg var en hovedstrategi  til å vurdere hvert fagområde for seg. Hvilken organisering gir god kvalitet ut fra tilgjengelig kunnskap, hvordan sikrer vil tilgjengeligheten  og hvordan trygges en bærekraftig ressursbruk? Eksempler på hvordan dette balanseres finner vi i en gjennomgripende endring av hvem gjør hva i kirurgisk kreftbehandling. Her er vesentlig mer sentralisert. Vi har opprettholdt og spesialisert nivået på intensivenhetene ved sykehusene i tråd med faglige forutsetninger for å gi pasientene like muligheter til et godt resultat. Organiseringen av traumebehandlingen (alvorlig og/eller hardt skadde) kombinerer sterk sentralisering til Tromsø og Bodø med sikring av lokal kompetanse og kapasitet  som skal kunne gi livreddende behandling og/eller stabilisere når transport direkte til Bodø eller Tromsø ikke går.  Vår gode ambulanse- og nødmeldetjeneste og nært samarbeid med primærhelsetjenesten er en forutsetning for vår struktur.

Desentralisert fødselsomsorg
Helse Nord RHF har valgt å beholde en desentralisert struktur på fødselsomsorgen. Vi har fødestuer, fødeavdelinger ved de fleste lokalsykehus og spesialiserte kvinneklinikker ved sykehusene i Bodø og Tromsø.  Kvinner med økt risiko skal føde der spesialisert hjelp til mor og barn kan gis, også når det oppstår komplikasjoner. Forutsetningen er en sterk faglig ledelse  som sikrer at systemene som skal bidra til  god kvalitet er på plass og praktiseres. I mange av sykehusene har rekrutteringen de siste årene vært brukbar. Det regionale rekrutteringsprosjektet bidrar ytterligere. Helse Nord RHF styrker fødselsomsorgen kraftig i 2012 med flere nye lege- og jordmorstillinger. Fødestrukturen er vedtatt av styret i Helse Nord RHF etter at alle relevante parter er hørt og godkjent av statsråden i foretaksmøte. Slik er det bekreftet at det er i tråd med nasjonale retningslinjer. 

Krever flere fagfolk
Mange, ikke minst ved de større sykehusene regionalt og nasjonalt, vil være enige med Øian og Nilsen i at vi bør ha færre fødeavdelinger og flere fødestuer. Det finnes åpenbart argumenter for en slik løsning. Det er ingen tvil om at Helse Nords desentraliserte modell krever flere fagfolk på et område som har hatt rekrutteringsutfordringer. Det er et hensyn som også var drøftet da Helse Nord gjorde sin beslutning. På den annen side har det sin klare verdi å ha gode fødetilbud desentralisert slik vi har vedtatt.

Faglighet og legitimitet
Organiseringen av helsetjenesten skal sikre et likeverdig og faglig godt helsetjenestetilbud og sekundært også understøtte andre samfunnsmessige mål. Faglige råd og krav  er alltid er alltid hovedpremissen for beslutninger, men de kan ofte løses på ulike måter. Fordi Nord-Norge ser ut som det gjør og folk bor der de bor satser vi på en kombinasjon av desentraliserte tjenester og samling av det som krever spesialisert kompetanse. Derfor mange sykehus med lokalsykehusfunksjoner kombinert med en fullverdig universitetsklinikk i Tromsø og et bredt tilbud i Bodø. En slik struktur gir faglige gode tjenester, god tilgjengelighet, den er ressurskrevende og den gir legitimitet i landsdelen.