Tjenestereise

Egne ansatte på tjenestereise som ikke kommer seg tilbake på jobb:
Regelverket er i utgangspunktet klart. Medarbeiderne har lønnet permisjon til de kommer seg hjem. Det er arbeidstakernes ansvar, i samarbeid med arbeidsgiver, å komme seg tilbake så raskt som mulig. Merutgifter til reise og opphold dekkes av arbeidsgiver, der dette ikke dekkes av forsikringsselskap/transportør. Arbeidstakere som kan utføre fjernarbeid, gjør det hvis mulig.

Egne ansatte som var på tjenestereise, og fortsatte på ferie/fritid da askeskyen stengte flyplassene:
Konsekvensen er avhengig av hvilken informasjon den ansatte hadde om askeskyen da vedkommende ble rammet. Hvis ferie/fritid var startet opp etter kl. 24.00 natt til 19. april 2010, var vedkommende godt kjent med situasjonen og måtte selv vurdere, evt. i samarbeid med arbeidsgiver, hvilken risiko en var villig til å ta. Da gjelder i utgangspunktet følgende:

Medarbeiderne har permisjon uten lønn/avspasering/kan ta mer ferie til de kommer seg på jobb. Reiseutgiftene til jobbreisen dekkes på vanlig måte. Det øvrige må håndteres mellom arbeidstaker og transportør/forsikringsselskap.

Startet ferie/fritid før en med rimelighet kunne forvente at arbeidstakeren hadde oversikt over situasjonen (mandag 19. april kl. 00.00) har arbeidstakeren lønnet permisjon til vedkommende kommer seg på arbeid.

Ferie

Egne ansatte på ferie som rammes av askeskyen:
Startet ferie/fritid før en med rimelighet kunne forvente at arbeidstakeren hadde oversikt over situasjonen (mandag 19. april kl. 00.00) har arbeidstakeren lønnet permisjon til vedkommende kommer seg på arbeid dersom hjemreisen etter ferien blir utsatt slik at vedkommende ikke kommer på jobb til avtalt tid.

Våre ansatte som har bestilt feriereise før askeskyen skapte problemer og som nå vurderer å dra på ferie:
Medarbeiderne er kjent med risikoen for ikke å rekke tilbake til avtalt tid. Den ansatte må gjøre en vurdering av om hvilken risiko en er villig til å ta, herunder om det er tjenestelige forhold som en forsinkelse kan få uheldige følger for, og som arbeidsgiver i så fall må gjøres kjent med.

Dersom arbeidsgiver ut i fra en vurdering av tjenestelige forhold ikke ønsker å akseptere risikoen for fravær, bør arbeidsgiver dekke påløpte kostnader ved reisen som ikke blir refundert ved avbestilling. Partene er enige om å gjøre de økonomiske konsekvenser så lave som mulig. Medarbeidere som drar på ferie bærer eventuelle konsekvenser selv i denne situasjonen, siden risikoen en løper er rimelig kjent.

Beredskapslovgivningen

For første gang i historien har myndighetene iverksatt beredskapslovgivningen. Det betyr at helsetjenestens behov skal gå foran andre behov hvis det blir nødvendig. Dette gir departementet hjemmel til for eksempel å rekvirere utstyr og å beordre personell som tjenestegjør i den offentlige helsetjenesten.

Helse Nords strategi er likevel å løse de utfordringene som oppstår ved å tenke alternativt, improvisere, samarbeide og ved frivillighet.

Konkret betyr beredskapslovgivningen at arbeidsgiver ved behov kan be om:

  1. Frivillig merinnsats hos egne ansatte.
  2. Pålegge meroppgaver til egne ansatte.
  3. Andre grupper kan beordres til innsats.

Trenger du mer informasjon, kontakt din nærmeste leder.

Disse retningslinjene følger tidsperspektivet hvor beredskapslovgivningen gjelder og kan prolongeres til å gjelde videre etter drøftinger mellom partene.