Med sin varme tilstedeværelse har Leif Edgar Sivertsen ledet 3 av 4 kurskvelder for pårørende til rusmiddelavhengige på Bakeribygget på Moholmen. Blant deltakerne var det sterke historier. Noen hadde oppveksterfaringer og sliter med ettervirkninger av en oppvekst fylt med rus i heimen. Andre sto midt i situasjonen med enten et barn, ektefelle eller annen nær slektning som de så gjerne ønsker ut av rusmisbruket.

Kursrekka har fokusert på deg som pårørende - ikke rusmisbrukeren.
Hvordan skal du som pårørende klare å stå i situasjonen? Er du en medavhengig? Hvordan sette grenser og begynne å ta vare på seg selv? 

Gjennom dialog og forelesning har det blitt satt ord på situasjonene som folk står i, og muligheter for å mestre dette bedre har kommet fram i bevisstheten hos den enkelte.
Brukerorganisasjonene Mental Helse og Landsforbundet mot stoffmisbruk har også vist at de er et støtteapparat som har tilbud i nærmiljøet. I tillegg har også representanter fra rustjenesten i kommunen og psykatrisk avdeling ved sykehuset vært ansvarlig for gjennomføringen av tilbudet og har vært tilstedet for deltakerne på alle samlingene.

Askeskyen fra Island laget noen utfordringer for gjennomføringen av kursrekka, men med vilje og engasjement fra lokale krefter førte ikke dette til noen utsettelser i kurset, bare noen interne omstruktureringer. Takk til alle som bidro til dette!

Kafèen i Bakeribygget utgjorde de fysiske rammene for kurset. Hver kurskveld sto det nybakt kake på disken til stor glede for alle som kom. "...et sted for væring og læring og alskens.." står det på Bakeribyggets nettsider. En riktig beskrivelse - et godt sted å være!

 

Utstrakt samarbeid på tvers av kommunegrenser, både 1. og 2. linje tjenesten involvert,og brukerorganisasjoner i regi av lærings- og mestrignssenterets ideologi og metode er bakgrunnen for utviklingen av kursrekka. Mange i arbeidsgruppa har uttrykt at dette samarbeidet har vært lærerikt og spennende, og at ikke minst flere fagpersoner skulle fått oppleve å være tilstede under kurset bare for "å være og lære". De egentlige "ekspertene" er de pårørende som selv har deltatt, og de har vi fagfolk som til daglig arbeider med pasienten mye å lære av.

Mange gikk heim den siste kurskveld etter først å ha uttrykt " Nå vet jeg hva jeg må gjøre....".  
Svaret har de funnet selv.