- Uten prosjekt "Beste Praksis" hadde vi ikke vært der vi er i dag

Prosjekt "Beste Praksis" har vært og er, av avgjørende betydning når det gjelder å få innført, implementert og vedlikeholdt det som er føringer fra våre nasjonale helsemyndigheter med hensyn til utredning/diagnostikk og behandling innen psykiske lidelser og rusbroblemer. Dette er de meste sentrale punktene i vår kjernevirksomhet, og arbeidet med "Beste Praksis" har på alle måter vist at når det jobbes systematisk og målrettet med nettopp dette, faller også øvrige nærliggende temaer og områder "på plass". Underveis i prosjektet ble det avdekket andre forhold som vi i utgangspunktet ikke hadde tatt høyde for, og som vi måtte sette på dagsorden.

Uten prosjekt "Beste Praksis" hadde vi ikke vært der vi er i dag (viser til nær forestående prosjektrapport). Prosjektet er et endringsprosjekt hvor beslutninger og krav knyttet til målene, fortløpende er blitt implementert. Avdelingslederne har hatt, og har fortsatt ansvaret for å følge opp at vi faktisk gjør som vi sier og skriver. Det gjøres gjennomganger av dokumentasjon og behandlingsplaner, ganske omfattende "interne revisjoner". Resultatene gir sentrale og viktige styringsparametre-, gir den enkelte avdeling og leder en dokumentasjon på styrke og svakheter.

Arbeidet med å sikre kvaliteten på kjernevirksomheten fortsetter, "Beste Praksis" og prosjektperioden er over, men arbeidet med å gi de hjelpsøkende et best mulig tilbud går videre. 

Avdelingsdirektør ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen Knut Gullesen sier prosjekt Beste Praksis er ekte nybrottsarbeid. "Prosjektet har vært gjennomført på en forbilledlig måte, og er et eksempel til etterfølgelse, både når det gjelder struktur og innhold. Gjennom å sette klare mål som har blitt fulgt opp, har man fått involvert medarbeidere og ledere på en god måte. Måloppnåelsen har blitt synlig og konkret, og jeg håper dette holdes oppe framover."

Helgelandssykehusets Psykiatriske senter på Ytre Helgeland møttes til fagsamling på Hildurs Urterarium den 31.05. og 01.06.2011. Hovedtema på samlingen var avslutning av prosjektet Beste Praksis, som er gjennomført over en 3-års periode. Prosjektet har ført til betydelige endringer i metodebruk i den kliniske virksomheten.

Kort om prosjektet:

Bakgrunn
Psykisk helsevern har de siste år fått tilført mye midler og flere behandlere. Kvaliteten på kjernevirksomheten har ikke hatt samme fokus og utvikling, til tross for klare føringer fra myndighetene. Nye eller endrede metoder i klinisk virksomhet er en stor utfordring. Psykiatrisk senter Ytre Helgeland valgte derfor prosjekt som arbeidsform for å gjennomføre endringer.

Prosjektgruppen
Spesialist i klinisk psykologi Christer Gavèn har vært prosjektleder. Psykiater Claus Stærkær er medforfatter av prosjektrapporten og har som fagkoordinator hatt et tett samarbeid med prosjektleder knyttet til internkursing. Øvrige medlemmer i prosjektgruppen er: Hilde Mari Salamonsen, Endre Martinsen, Bjørn Storeide, Hilde Sivertsen, Gry Konradsen og Arnt Strømsnes.

Prosjektet har lagt vekt på sterk forankring i ledelsen og høy faglig legitimitet i prosjektgruppen. Det ble videre lagt vekt på at endringer ble innført gradvis og i allerede etablerte kliniske forum/møter med ansvarliggjøring og involvering av avdelingsledere.

Prosjektets mål
For at mennesker som søker hjelp hos oss skal få  en utredning/diagnostikk, en målrettet og kunnskapsbasert helsehjelp samt en planlagt avslutning i tråd med den standard som angis i siste DPS veileder (Helsedirektoratet 2006).

Obligatorisk bruk av anbefalt nasjonal minimumsstandard for utredning/diagnostikk. I dette inngår obligatorisk bruk av MINI intervjuet for voksne og DAWBA for barn og unge. Obligatorisk bruk av behandlingsplan slik den framkommer i siste DPS veileder. Fokus har vært spesielt på målsetning, valg av evidensbaserte metoder for helsehjelp samt konkrete avslutningskriterier.

Hovedresultater
Det brukes nå konsekvent avtalte diagnostiske intervjuguider i utredning/diagnostikk, og behandlingsplan er innført som en obligatorisk del av det kliniske arbeidet. Det er også oppnådd en klar økning i bruk av kliniske retningslinjer. Totalt sett er det oppnådd større trygghet hos ansatte mht det kliniske arbeidet.

Prosjektet avdekket også behov for opplæring i fagområder som ikke var fokusert i prosjektet, men som det likevel ble grepet fatt i. Prosjektet har resultert i en grunnleggende opplæringspakke, som alle på senteret har deltatt i.

Prosjektets sluttrapport ferdigstilles innen utgangen av juni måned i år. Interesserte kan henvende seg til Christer Gavèn.